På tiurleik.

Da har endelig våren gjort sitt inntog i 2013 også, og for meg og mange andre er det en stor begivenhet på denne tida, nemlig noen netter på tiurleiken. Da er det å dra på skauen sette opp kamuflasjen og rigge seg til og ligge å vente til de første fuglene kommer inn på leiken ca i 21 tida.
De har faste plasser alle samma og de sitter der å raper til hverandre utover kvelden til det mørkner.
Om morgenen ved halv fem tida høres de første kneppa og tiuren er i gang med spillet som øker i intensitet utover morrakvisten. En håpefull fotograf ligger der å vrir seg i posen og venter på fotolys.

Etterhvert som lyset blir bedre kan jeg se tiuren og jeg setter meg opp på en medbrakt stol og håper han kommer på skuddhold. Tiurene har stier, gjerne forhøyninger de går på, og det er avgjørende å finne disse stiene og ikke plassere teltet akkurat der men litt utenfor. Det er en del planlegging ved å få et godt utbytte av å ligge på leik, dette gjør jeg mens det er snø og ser etter spor hvor tiuren har gått.

Tiuren bryr seg ikke mye om lyder, så kameraklikk går helt greit, det er bevegelser den reagerer på. Man må ikke forlate teltet før man vet at tiuren har flydd av gårde. Den kan ta seg en liten frokostpause og beite i et furutre for så å fortsette spillet etterpå.

Noen ganger der jeg ligger er tåka tykk som grøt om morgenen og da kan den være litt mer forsiktig med å traske rundt. Men bildene kan bli ganske så stemningsfulle og forsterker mystikken rundt denne trollfuglen. 

                                                                                                                                     

 

Under høneuka, da røyene ankommer leiken er spillet på sitt beste og dette er på mine trakter som regel rundt 22 april. Da er det størst sjanse for å få blinkskudd.